Etter å ha jobbet i skolen bare noen måneder ser jeg at enkelte elever drar med seg sms - språket inn i oppgaver som gjøres på skolen. Dette er riktignok et fåtall, men vi må stille oss spørsmålet om dette er en begynnelse på noe som kan bli et problem? Barna får i dag mobiltelefon i veldig tidlig alder. Min påstand er at jo tidligere de starter med å bruke mobil, jo større er faren for å tilvenne seg slike "uvaner".
Denne uken så jeg over noen arbeidsoppgaver som elevene gjorde på skolen. Noen skrev forkortelser (eks: D, det), samt at de utrykte seg på dialekt. Dette er tydelig sms/msn språk, og for en gutt/jente på bare 10 år kan dette være en "skummel" utvikling. "Skummel" fordi vaner man tilegner seg kan være vanskelig og snu, og spesielt om man ikke avvepner ting tidlig.
Fant en kort artikkel som sier det motsatte av det jeg skriver, men dette er en artikkel fra 2002. http://www.barnevakten.no/sider/tekst.asp?id=2180sms_delegger_ikke_spr_ket&utskrift=TRUE
Dette er bare fem år siden, men på disse årene har vi sett store forandringer som går på billigere telefoner, og bruken av de. Samt også at barna som bruker telefon i dag er yngre, og dermed har det lettere for å dra med seg "uvanene" inn i skolerelaterte oppgaver.
På grunn av at bruken av telefoner blir billigere, så øker også bruken også blant unger. Dermed kan vi som jeg har vær inne på se en negativ utvikling når det gjelder bruken av forkortelser og dialekt i skoleoppgaver?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Om meg
- Norsk to og IKT
- Hei folkens. Jeg heter Øyvin Tronstad og går 4. året på lærerskolen. I tillegg er jeg vikar i en 5. klasse her på Fauske. Ikke nok med det så er jeg også støttekontakt. Er intererssert i all typer idrett, men spesielt fotball og ski
4 kommentarer:
Det er mye sannhet i at skriftspråket – om ikke er truet – så i alle fall står overfor utfordringer, etter at SMS og MSN har gjort sitt inntog i samfunnet. Vi forkorter språket for enkelhetsskyld, og når det gjelder sms så er det forståelig, fordi det er et tungvint kommunikasjonsmiddel fordi vi ikke får med så mye tekst. Ei annen utfordring er at når man skriver dialekt slik som: ”D e ik sik at æ kan kom” = ”Det er ikke sikkert at jeg kan komme”. Her er 13 tegn i forskjell på den korte og den lange teksten, selv om man formidler det samme. Det blir både enklere og billigere å sende korte tekster enn lange.
Når man skriver på MSN så skriver man dialekt, for på den måten å gjøre teksten til sin egen. MSN fungerer som et direkte kommunikasjonsmiddel, og ved å skrive dialekt, så kommer man ”nærmere” virkeligheten enn om man skriver bokmål.
Som foreldre bør man være bevisste om man kommuniserer med sine barn på denne måten. Jeg er selv mor til ei som er bruker både av sms og MSN. Jeg har måttet ta meg i nakken selv i forhold til å skrive bokmål, fordi jeg føler at det er min plikt å skrive riktig. Om jeg skal slurve med skriftspråket til min 10-åring, så vil jeg vise at det er OK å skrive slik. Da vil det antakelig bli enklere for henne også å slurve med skriftspråket. Derfor skriver jeg konsekvent bokmål og korrekt til henne, men må jo si at jeg skriver dialekt og ”fonologisk” når jeg skriver til mine venner på MSN.
Hei
Dette er en tankevekker, men også en utfordring for oss som lærere. På mellomtrinnet der jeg jobber har mange av elevene problemer med dobbel konsonant, kj-, skj- lyder osv. de får store problemer når de i tilegg venner seg til å skrive dialekt og kutter bokstaver og endelser. Det viser seg fort i skrivebøkene hvem som er de største brukerne av sjatterommene.
Bente
Hei Unni:)
Flott at du er bevisst på det med å skrive korrekt norsk når du kommuniserer med din 10 - åring. Dette gjør jeg bevisst selv når jeg skriver tekstmeldinger til de små jeg er onkel til. Vi er skriftlige forbilder, og har et ansvar for at de ikke skal gjøre sms - språket og msn - språket vanlig.
Hei Bente:)
Da har vi gjort den samme observasjonen når det gjelder hvem som er de hyppigste brukerne av ulike chattekanaler og andre teknologiske hjelpemidler. Men det jeg er usikker på er hvor nøyaktig man skal gå til verks med retting. Tenker da på at noen elever er lett sårbare, og dermed lett å ta motivasjonen fra. Det kan jo være et poeng å ta det opp i plenum, og ta det opp i generell sammenheng uten at det kommer frem hvem som har skrevet og sagt hva.
Legg inn en kommentar